Søndag 20 november - Madeira all day long
Vi fikk praiet havnevakten og fikk tildelt plass inners i marinaen, samt utlevert nøkkel til"el banjo" eller " el ukulele" her i Portugal ( er ikke helt sikker på det siste, men vi kom i hvertfall på do ).
Vi hadde nesten avtalt å leie en bil for å ta en rundtur på Madeira - og slik ble det. Kl.10:00 var en Nissan Micra på plass og vi satte kursen nordover ( NØ ) mot Porto Da Cruz. På vei over på ca 1400 meters høyde svingte vi av og tok med oss den nest høyeste toppen på Madeira, stikkvei opp til Pico do Areeiro 1818 m. Været var ikke helt på vår side - tåke, duskeregn og vind. På veien videre nordover passerte vi Ribeiro Frio med et fint utsiktspunkt. En liten spasertur langs en Levada ( renne med vann fra gamle dager). Mange stier langs disse Levadaene på øya, og i dettte tilfellet gikk vi noen steder nedover mens vannet rant mot oss.... hmmmm noen tidlige ingeniører har nok vært med på dette.
Vi fortsatte derfra videre mot Santana før vi igjen tok en en stikkvei opp mot Pico Ruivo - den høyeste toppen på 1862 m.o.h Vi parkerte på ca 1500 meter og gikk på steinsatte stier helt opp til toppen. Det blåste kuling, det var tåke og det duskeregnet. Flott vær for å se alt fra toppen - vi så ikke en dritt.
Nedover igjen mot bilen og videre mot nordkysten og en sen lunch. Lunchen ble inntatt på sted med mye lokale folk - altså god mat. Nordkysten var vill og bratt og utilgjengelig fra sjøsiden. Vi kjørte langs sjøen og i tunneller helt opp til Porto Moniz på NV kysten. Her var det saltvannsbasseng som naturlig byttet ut vannet ved høyvann. Været endred seg ute ved kysten og viste seg fra sin gode side med sol og vind. Vi valgte å hoppe over en guidet tur på 1 time i en stor dryppstensgrotte i Sao Vicente til fordel for å krysse Paul Da Serra ( en vei over et platå midt på øya - i naturreservatet ) i dagslys. Vi kom opp i "fjellheimen" fra 1000 til 1500 meter - og nok en gang viste finværet seg fra sin beste side. Tåke og vind, og vi hadde nok med å finne veien. Været skifter veldig fort her på øya , og i korte glimt fikk vi se grønnkledde daler - veldig bratte på begge sider av veien vi kjørte på. Utrolig fruktbart og sikkert en visuell opplevelse i godt vær. Vi kom tilbake til Funchal i syv tiden på kvelden og leverte fra oss bilen, etter å ha spillt bensin bingo den siste timen. Leiebilen skal leveres tilbake med "tom" tank og med over 200 km på 13,6 liter var vi litt usikkre på om vi kom fram. Det virker som om det på denne tiden ligger en tåkedott over toppen av øya - noe vi også så når vi nærmet oss i går. Vi har ogå fått høre at det har regnet mer enn vanlig på denne tiden av året, men det kan jo være et salgstriks til oss turister. Uansett en flott dag - på en grønnkledd øy med bratte sider, smale og dårlige veier.
En observasjon underveis er at det er lite smil å se på lokalbefolkningen. Alle over 15 år ser litt vel alvorlige ut og kanskje litt lei seg. Vi har prøvd så godt vi kan å få de til å smile og har fått det til på noen. Vi hørte at timelønna kan være 2-3 euro pr time, så kanskje ikke så rart at smilene mangler.
Til Øyvind: Fyst og fremst - takk for hyggelige tilbakemeldinger. Når det ikke skrives noe om savnet av havneaktiviteter i Drammen er nok det mest fordi dagene er full av gjøremål ( selv om det kanskje ikke ser slik ut) og fordi jeg må passe meg litt for å overstyre temaene i disse innleggene. Gibraltar var en drøm for en havneinspektør i permisjon. DU verden så mye skip, med muligheter for inntjening.... jeg blir også holdt litt igjen av de andre når jeg må ut for å "inspisere" i de havnene vi legger til i. Ivar er den gode sjefen som også holder meg oppdatert på hjemmebanen i havna - når internettet er med oss. Den faste rytmen på arbeid 07:00 hjemme er ikke noe savn - så lenge du har faste vakter som starter stort sett hele døgnet. Altså ikke noe slaraffenliv.
