Lørdag den femtende Juli var det tidlig opp og avgårde. Nok ett forsøk på å nå Grønland startet klokken 05.25 på morgenen fra Norman Bay, Labrador. Siste værmelding forespeilet oss god vind, dog noe skarp mot slutten av seilasen. Blikkstille vann og for motor tøffet vi ut mot dypere vann og satte kursen mot nordligere breddegrader. Ut på ettermiddagen kom det vind (og tåke) og temperaturen sank raskt fra de behagelige 12-15 til fuktige 6-7 grader. Men vinden var god i styrke og retning og ga oss en nydelig bidevindseilas, som igjen førte til vår hittils raskeste døgndistanse på 195 nautiske. Ikke dårlig av en skikkelig nedlesset og tur-rigget Bavaria 42.

Senere spisset vinden seg mer og mer til den til slutt døde ut. Motoren startet som den skulle og vi tøffet de siste 50 nautiske inn for motor. Stille vann, sol bak tåka og øynene klistret til tåkeveggen på utkikk etter "Grawlers" og isfjell. Raderen viste seg som ett viktig verktøy og var oppgaven verdig. Fant både isfjell og små grawlers, som er små, små isfjell på jollestørrelse som flyter såvidti overflaten. Klokken 18.30 fortøyde vi i havna i Qaqortoq (Julianehåb) og 580 nautiske var utført på 3,5 døgn. Vi var endelig på Grønland og tok inn inntrykkene som kom på rekke og rad.

Torsdagen ble brukt til å utforske Qaqortoq samt prøve å få ett innblikk i Grønland og folket. Vi ble kjent med Pâlo og hadde lunsj sammen med han ombord i Trixi. Vi fikk vite en hel del om Grønlandslivet, styresett og steder vi burde besøke på vår vei. Han solgte også veldig godt inn østkysten av Grønland som ett alternativ til å seile rett til Island etter Prins Christian Sund.

Ifølge de islandske sagaer ble Grønland oppdaget i 982 av Erik den Røde. Ett par år senere ankom det 14 skip med omtrent 500 mennesker. De bosatte seg i to områder, Østbygden og Vestbygden. Østbygden var den største med sånn ca 200 gårder.År 1000 ble kristendommen innført, År 1126 ble det opprettet bispesete i Østbygden og i 1261 ble Grønland underlagt Norge og ble skattepliktig den norske Kongen. Så gikk det nedover med bygdene pga klima-endringer og Vestbygden ble oppgitt rundt å 1350 og Østbygden rundt 1450. Av ruinene som står i dag er Hvalsey kirke den best bevarte med murer som står i 6 meters høyde. Kirken er antageligvis bygget på 1300-tallet og en av de siste nedskrivninger om Vikingene på Grønland omhandler ett bryllyp den 16.september 1408 mellom Thorstein Olafsson og Sigrid Bjørnsdottir.

Vi var havnet midt i gamle Østbygden og ville såklart ta turen til Hvalsey. Derfor forlot vi Qaqortoq 20.juli for å ta en tur til Hvalsey, snaute ti nautiske mil unna. Det blåste bare mer og mer jo lenger inn i fjorden vi kom og selvfølgelig midt imot. Tre timer senere var vi fortøyd på ei lite brygge, rett utenfor ruinene. Ruiner og hele boplassen ble gransket og her var det spor av både Kirke, festsal og bolighus. Noe uforberedt var på tidevannet som bare sank og sank gjennom kvelden og ikke stoppet før vi hadde 20 centimeter klaring mellom kjøl og grunn. Strøm ombord i båten hadde vi derimot ingen bekymringer med, vindgeneratoren sørget for mer enn nok strøm pga en jevn vind på 25-30 knop. Med mer oppladeda batterier enn utladeda våknet vi neste morgen. Planen hadde vært å seile 25 nautiske videre inn fjorden for å komme til en gammel Vikinggård men sterk motvind ødela den planen. Vi valgte heller å ta oss en titt rundt i området og 4 mann gikk i hver sin retning før vi møttes igjen til middag ombord. Topptur, joggetur, fisketur... Alle hadde vært ute og sett fantastisk flott og stor natur!

Søndag tok vi retretten mot Qaqortoq for å handle, fylle vann, vaske båt og fylle diesel og mandag gikk turen videre til Unartoq, kjent for varme kilder! Nok en tur i tåke og temperaturen krabbet ned mot 4 grader og det var høy fuktighet hele veien. Fremme ved Unartoq slapp vi dregg og etter to forsøk satt de seriekoblede ankrene som støpt. Middagen ble fortært og sekken pakket for badetur. 5 minutters gange også var vi på plass. Vi møtte noen lokale som fortalte oss at de varme kildene var gode 36-38 grader, men ingenting i forhold til Blue Lagoon på Island. Godt vi tok det i denne rekkefølgen, vi hadde kanskje blitt skuffet hadde vi tatt Island først. Men vannet var varmt for oss og alle fant seg "sin" spesielle plass hvor det var ekstra varmt. Det verste med de varme kildene må være at når man først er i, så vil man ikke gå opp. For 5 grader i lufta kjennes ille ut mot en våt kropp.

Idag har vi kommet oss ned til Nanortalik, hvor det bor omtrent 1500 innbyggere. Vi har kjøpt internett til den nette sum av 160 DKK for 3 timer, da vi ennå har tilgode å finne noen åpne nett her (Det kan ha noe med at de må betale noen øre for hver nedlastede megabyte). Imorgen er det ventet inn ett cruiseskip med ca 500 gjester, men innen den tid er nok vi på plass i Prins Christian Sund og klar for det som kalles verdens vakreste kanal.

Tusen takk til alle som følger oss på turen, som skriver kommentarer og sender meldinger på satelitten. Vi setter veldig stor pris på interessen dere utviser og det gleder oss enorm hver gang det er en ny kommentar eller melding. Nå er det en måned igjen av reisen men vi skal holde det gående hele veien til Bergen!

Magnus